Byggenæringen har de siste årene stiftet bekjentskap med nye kontraktstrategier basert på økt samarbeid, partnering, allianser, risikodeling med mer. Brukerne melder om behov for mer kunnskap om effekten av disse strategiene samt videreutvikling av samhandlingsmodellene som ligger til grunn. Dette er bakgrunnen for KSS, som i prosjektperioden 2017 – 2020 har et budsjett på 40 millioner kroner.
Forskere og partnere fra næringslivet skal utvikle strategier, metoder og modeller som den enkelte bedrift i prosjektet kan ta i bruk i egne bygge- og anleggsprosjekter. Forskerne ved NTNU skal sikre at utviklingsarbeidet er basert på internasjonal og nasjonal forskning innen feltet, og utprøvingen av strategier, metoder og modeller skal foregå i samspill med de ansatte i prosjektene og tett på deres utfordringer i hverdagen.
Målet er å utvikle samhandlingsmodeller som gir økt verdiskapning og inntjening i bygg- og anleggsprosjektene. Modellene skal motvirke ansvarsfraskrivelse, passivitet og negative konflikter.
KSS-prosjektet bidrar til:
- Å utvikle modeller for kommunikasjon, dialoger og beslutninger som setter det enkelte bygge-/anleggsprosjektet i stand til å skape bedre flyt i sine prosesser og slik at den høye spesialiseringen i næringen kan brukes til problemløsning og utvikling.
- Å utforske hvordan møter, koblinger mellom møter, prosedyrer, rolleutforming, oppbygging av planer, kobling mellom prosjektering og bygging og entreprise-former kan støtte opp under effektivt samarbeid og samhandling.
- Å utvikle kunnskap og metoder for hvordan en kan skape en felles kultur (holdninger og atferdsregler) i prosjektene som fremmer samarbeid og samhandling.
- Å utvikle og prøve ut samspills- og solidaritetskontrakter som støtter opp under samhandlingsmodellene.
- Å utforske og teste ut hvordan kontrakter og kontraktselementer kan brukes både til å skape og opprettholde endringer som sikrer høy produktivitet og konkurransekraft.
Utprøvingsprosjekter KSS
Case 1: ZEB Flexible Laboratory
Utprøvingsprosjektet: ZEB Flexible Lab er et fullskala kontorbygg hvor NTNU og SINTEF tester ut ny nullutslippsteknologi. Kontorbygget er en del av forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU og SINTEF, og bygges i tilknytning til eksisterende campus på Gløshaugen. NTNU og SINTEF er bygg-herre. Hovedentreprenør er Veidekke Entreprenør AS, tekniske entreprenører er Oras Trondheim AS og Vintervoll AS, arkitekt og energirådgiver er Link Arkitekter, rådgiver for diverse fag er Multiconsult ASA, automasjon/SD/målesystem (PLT): Siemens AS. Jfr. organisasjonsplan på neste side.
Utprøving-KSS: Prosjektet prøver ut integrert og samtidig tilnærming til prosjektering der aktørene er inne fra start med felles oppstart og ICE møter. Byggets innovative karakter krever stor deltakelse fra byggherre, disiplinrepresentanter og Zeb forskere som brukerrepresentanter. Felles oppstartsmøte med time-planner. Deretter ICE-arbeidsøkt med:
1). Interdisiplinære faste temamøter (råbygg, fasade, innvendig, teknisk). Med deltakelse fra byggherre-representant, disiplinrepresentanter og Zeb forskere som brukerrepresentanter (NTNU og SINTEF). Møtene var «selvorganiserte/selvstyrte».
2). Prosjektmøte – aksjonslister med avrapportering av løsninger og replanlegging.
3). Disiplinutvikling, særmøter med deltakelse fra Zeb forskere og byggherrerepresentant.
4). Samlokalisering én dag pr. uke.
Noen forskningsspørsmål: I hvor stor grad kan arbeidsgrupper selvorganisere seg i ICE sesjoner? Hvordan avklare av kompetanser og roller mellom disiplinene innbyrdes i den samtidige prosjekteringen? Hvordan avklare kulturelle forutsetninger og underliggende koordineringsmekanismer i prosjekteringen.
Case 2: Bispevika
Utprøvingsprosjektet: Etter å ha bygget Barcode, er Bispevika den neste delen av Bjørvika som Oslo S Utvikling (OSU) skal forvandle til et pulserende byrom med leiligheter og restauranter. AF Gruppen er entreprenør for de to prosjektene som er igangsatt så langt; Dronninglunden, felt B2, 140 leiligheter, samt prosjektet Vannkunsten, felt B6a med 240 leiligheter fordelt på ni bygg. I tillegg kommer Bispevika Nord. Kontraktens verdi anslått til MNOK 370 eks. mva. Felt B6a med 9 bygg som tilsammen har 215 leiligheter med publikumsrettede lokaler i førsteetasjen med oppstart fundamenteringsarbeider i september 2017 og forventet ferdigstillelse av byggene til våren 2020. Kontraktens verdi er anslått til MNOK 739 eks. mva.
Utprøvinger-KSS: Bispevika/AF gruppen prøver ut ICE i prosjektering med sterk vekt på samlokalisering. Det er gjort følgende KSS-initierte utprøvinger: «Rolleendringer i prosjektering. Struk¬turert samhandling (med systematisk bakoverplanlegging og hindringsanalyser»), «Endringer av fagkultur ved rolleendring», Utvikling av metode for kulturbygging», «Kontrakter og leverandør¬utvikling» og «Avtalefestede elementer som fremmer samhandling».
Noen forskningsspørsmål: AF gruppen prøver ut ICE i prosjektering med sterk vekt på samlokalisering og kultur bygging. Hvordan bruke samlokalisering med høy grad av uformell kommunikasjon som virkemiddel i prosjektering? Hvordan inkludere aktører som ikke er naturlig samlokalisert? Hvordan bygge og vedlike prosjektkultur? Hvordan knytte arbeid med kultur til roller og framdrift i prosjekteringsprosessen?
Case 3: Sykehuset Levanger (PSYL)
Utprøvingsprosjektet: Sykehuset Levanger – «Psykiatriløftet». Prosjektet omfatter nytt psykiatribygg (ca 2700 kvm), samt ombygging av eksisterende bygg. Samlet investeringsramme: 192 millioner kroner (nybygg: 128 mill.). Byggingen startet i 2017 og var ferdig påske/vårsemesteret 2018. Entrepriseformen var totalentreprise med samhandling. Veidekke var totalentreprenør.
Utprøvinger-KSS: ICE og «Takt-basrunde»/«vandrende basmøte»: Prosjektet brukte Integrated Concurrent Engineering i prosjekteringen og Takt-produksjon i et bygg med ikke-repeterende kontrollområder. I Takt-basrunde» gjennomfører basene fra de enkelte disiplinene i fellesskap ukentlige inspeksjonsrunder på bygget der de går igjennom og diskuterer arbeidet etter bestemte prosedyrer integrert i Takt-produksjonssystem.
Noen forskningsspørsmål: Hvordan påvirker prosjekteringens organisering produksjonen, og hvordan kan vi spore hendelse i produksjon tilbake til prosjekteringsfasen? Kan basenes tverrfaglige koordinering framover i tid støttes av «vandrende basmøte» på byggeplassen?
Case 4: Trondheim spektrum – nye Nidarøhallen
Utprøvingsprosjektet: Nye Nidarøhallen inneholder en ny topp modernearrangementshall inkludert nytt kontorbygg for administrasjonen, konferanse- og møtelokaler samt VIP-arealer. KSS fulgte spesielt bygging av kontorenheten. Budsjett for kontor¬enheten er anslagsvis 45 mill. kroner.
Utprøving – «Takt-basrunde» («Vandrende basmøte»): (Se beskrivelse under caset Levanger sykehus). Caset videreførte studien fra «Levanger sykehus – Psykiatriløftet». Også dette caset brukte Takt-produksjon i et bygg med ikke-repeterende kontrollområder. Det oppstod problemer med å gjennomføre Takt-produksjon konsekvent, men KSS fikk studert «Takt-basrunde» over et lengre tidsrom. Det viser seg at «basrunden» gjør Takt-produksjons-system mer fleksibelt og robust. «Innovasjonen» er videreført i flere bygge¬prosjekter i Veidekke. Studien viser i tillegg at Takt-produksjon må kombineres med spesielt grundig proaktiv produksjonskontroll.
Forskningsspørsmål: Hvordan kan vandrende basmøte bidra til å gjøre TAKT bygging mer robust og fleksibelt? Spesielt i bygg med ikke-repeterende kontrollområder. Kan en spesielt grundig proaktiv produksjonskontroll støtte TAKT-produksjon?
Case 5: Damåsen – Tislegården
Utprøvingsprosjektet: E134 Damåsen – Tislegård gjennomføres som en tradisjonell kontrakt etter NS8406, enhetspriskontrakt. Denne er fortsatt den mest benyttete entrepriseformen på anlegg i Statens vegvesen. Prosjektet følger en tradisjonell oppfølging mellom byggherre og entreprenør med byggemøter, samt andre fagmøter og utveksling av tekniske avklaringer, kontrollørmeldinger etc. via eroom. Samarbeidsmøter gjennomføres 1 – 2 ganger pr år. Byggherre og entreprenør er pr dd enige om å benytte ekspert iht Hb V772 samhandling for to krav det er uenighet om.
Utprøving: KSS kom inn i prosjektet da det var i avslutningsfasen. I utgangspunktet ønsket vi å se på to temaer: a) Erfaringer med NS8406 Enhetspriskontrakt og bruk av ekspert iht Vegvesenets Håndbok V772. På grunn av forsinkelser med rapport fra eksperten ble dette punktet ikke fulgt opp videre. b) Bruk av gjensidig evaluering som metode for utvikling av samspills- og prestasjonskultur. Gjensidig evaluering av hele prosjektet ut fra målsettingene i oppstartsmøtet og ut fra Vegvesenets «karakterbok». Utprøving av metode og diskusjon resultater for erfarings-utveksling og for effektiv sluttinnspurt på prosjektet. Punkter for gjensidig evaluering ble utarbeidet med utgangspunkt i prosjektets målsettinger og Vegvesenets karakterbok. Punktene ble laget i samarbeid med prosjektleder fra henholdsvis Veidekke og Statens Vegvesen. Evalueringen ble sendt ut i form av en questback til prosjektdeltakerne både hos Veidekke og Vegvesenet og delt opp i to hovedgrupper – de som jobber i felten og de som jobber administrativt. Resultatene oppsummert og presentert på worskhops hvor de som hadde svart på undersøkelsen deltok. I forkant av workshopen fikk deltakerne en hjemmelekse hvor de skulle tenke gjennom noen forbedringstiltak knyttet til noen av temaene i evalueringen. Dette ble fulgt opp i workshopen hvor deltakerne først diskuterte hver for seg og etterpå samlet til en plenumsdiskusjon.
Forskningsspørsmål: Hvordan bruke gjensidig evaluering som grunnlag for felles refleksjon og middel for å konkretisere fokusområder for hva man ønsker å evaluere videre?
Case 6: Helsehuset Stjørdal
Utprøvingsprosjektet: Total kostnadsramme for prosjektgjennomføringen var i utgangspunktet kr. 290.000.000,-. Veidekke Entreprenør AS var totalentreprenør. En samspillsavtale ble endelig signert 09.05.18. Bygging starter i 2019. Helsehuset skal være ferdig i 2020. Bygget skal inneholde legevakt, røntgen, poliklinikk, responssenter og ambulansegarasjer. I tillegg kommer behandlings¬område med pasientrom, dialyse og dagbehandling og pasientrom. Veidekke, Rambøll (arki¬tek¬ter og rådgivere), PKA (arkitekt) og GK (utførende teknisk) har vært hovedpartnere i samspillet i prosjekteringsfasen. Rådmannen Teknisk stab i Stjørdal kommune er byggherre.
Utprøving KSS: KSS bidrag og deltakelse i prosjekteringsfasen i prosjektet Helsehuset Stjørdalen viderefører studier og utprøvinger fra prosjektet Zeb Flexible Lab. Også i dette utprøvingsprosjektet er fagene i prosessen i høy grad er med fra start i prosjekteringen. KSS har spesielt påvirket og hatt fokus mot styring av de faste teamene, sammen¬setting av typer disipliner i prosjekteringsprosessen og alternativ form for integrering av brukersiden/bruker-koordinator og bruk av metoder for utvikling av prosjektkultur.
Noen forskningsspørsmål: Hvordan utformes byggherrerollen opp mot faste temagruppene for å skape effektivitet i beslutnings¬systemet? Hvordan skal styrings¬- og beslutnings-struktur være i temagruppene? Hvordan utformes arkitektens rolle i den integrerte prosjekteringsfasen og hvordan utformes samspillet mellom rådgivende ingeniører, arkitekt og entreprenør? Hvordan avklares kompetanse- og roller mellom deltakerne i integrert prosjektering? Hvordan påvirker økonomiske særinteresser og profesjonsinteresser utformingen av prosessen i den aktuelle kontrakts- og entrepriseformen? Hvordan påvirker en delt bonus/malus kontrakt samarbeidet mellom bedrifter på fagarbeidernivå?
Case 7: Mandal øst – Mandal by
Utprøvingsprosjektet: Nye Veier er byggherre. Prosjektet er basert på en samarbeidsavtale hvor entreprenør også skal stå for utarbeidelse av reguleringsplan. Strekning: 7 km firefelts vei 110 km/t, samt 7 km tofelts tilkomstvei 90 km/t. Kontraktsum: 1,5 mrd. kr eks. mva. Hære er totalentreprenør. Rambøll Norge AS, Sweco Norge AS, Traftec AS og TT Anlegg AS valgt som under-leverandører. September 2018: kontrakt. Samhandlingsfase (oktober 18 – desember 20). Utarbeide detaljreguleringsplan. Utarbeide fastprisavtale for utbygging (NS8407). Teknisk beskrivelse, PNS. KPI’er – bonuser – felles kalkyle mm. Oppstart trolig vinteren 2019/20. Ferdigstillelse planlagt siste halvdel av 2022.
Utprøving KSS. Knyttet til prosjektering:
1). Entrepriseformen: Utvikling av samhandling og samlokalisering mellom entreprenør (utførelseskompetanse) og rådgivere (prosjekteringskompetanse): med spesielt fokus på dialogene, faglig koordinering og beslutningssystem.
2). Utvikling av planstyring og proaktiv produksjonskontroll (med hindringsanalyser tilpasset prosjekteringsprosess i anlegg)
3). Innhold i ICE sesjoner (fokus på felles operativ planprosess). Knyttet til produksjons-/anleggsfasen.
Noen forskningsspørsmål:
Knyttet til prosjekteringsfasen: Under hvilke kommunikative, organisatoriske og kulturelle vilkår fører den tidligere involveringen av entreprenør i prosjekteringen til økt verdiskapning i prosjekteringsfasen? Hvordan til rettelegger en for at deltakerne fra entreprenør i prosjektering skal styrke lederfunksjonene i produksjons-/anleggsfasen?
Fra produksjonsfasen: Fører deltakelse i prosjekterinsfasen til at prosjekteringen treffer bedre (mindre behov for omprosjektering i produksjonsfase). Hvordan kan formaliserte beslutningsprosedyrer, ledelse-, organisering og hindringsanalyser i produksjonssfasen utvikles for å forsterke effektene av integrert prosjektering? Hvordan brukes BIM til å knytte sammen prosjektering og produksjon i integrert prosjektering?
Case 8: Helgeland nord E6
Utprøvingsprosjektet: Utbedring av 47 km på en strekning på 62 km og drift av totalt 125 km på E6 Helgeland. Statens vegvesen er byggherre, kontraheringsformen er konkurransepreget dialog, og Hæhre Entreprenør er totalentreprenør med driftsansvar. Kontraktsum er like i underkant av 2 milliarder. Konkurranse¬preget dialog er en anskaffelses-prosedyre der prekvalifiserte entreprenører gjennom en dialogfase får muligheten til å bruke sin kompetanse og erfaring til å utvikle en løsning som tilfredsstiller prosjektets behov. Oppstart var september 2015, utbedringsarbeidet er antatt ferdig i oktober 2019 og driften/driftsansvaret går frem til 2030 (dvs. 15 år).
Utprøving KSS: Hæhre nærmer seg ferdigstillelse av utbedringen på de siste parsellene av E6 Helgeland Nord, men har ansvar for drift av vegen i ti år til. Nå kommer tidspunktet for å overlevere kvalitetsdokumentasjonen for de utførte utbedringsarbeidene. Utprøvingen/innovasjonen består i å forsterke kravene til kvalitetsdokumentasjonen som entreprenøren skal levere.
Case 9: Kvithammaren-Åsen E6
Utprøvingsprosjektet: Transportkorridoren mellom Stjørdal og Åsen (Trønderlag), som er en del av det nasjonale transportnettet, preges i dag av høy sårbarhet. Strekningen er ulykkesbelastet, og består i hovedsak av tofelts vei med til dels krapp kurvatur og mye stigning/fall.
Trafikkutviklingen tilsier at trafikksikkerhet og kapasitet må forbedres. Det er på deler av strekningen stor risiko for storulykker, samtidig som det mangler omkjøringsmulighet ved Langstein og i Vuddudalen. Ny E6 planlegges som firefelts motorveg med hastighet 110 km/t. Veglengde for ny trasé er forventet å bli ca. 19 km, noe som sammen med økt hastighet vil innebære en halvering av reisetiden på strekningen.
Prosjektet inkluderer trolig fire tunneler, alle med doble tunnelløp. Entreprenør: Hæhre Entreprenør AS. Rådgiver: Aas-Jakobsen, ViaNova, Selberg Arkitekter, NGI, Sweco, Brekke & Strand, ECT, Safetec mfl. Byggestart høst 2020 (forberedende arbeider), oppstart hovedarbeider rundt årsskiftet 2020/21. Ferdigstillelse i 2025/26 (besluttes i samhandling).
Kontraktsformen er totalentreprise med samhandling. Opsjon om å gjøre om til IPL (integrert prosjektleveranse) etter samhandlingsperioden. Prosjektet kan sees i sammenheng med utprøvingsprosjektet E39 Mandal Øst-Mandal by, som også er et anleggsprosjekt i regi av Nye Veier. I begge prosjektene prøver man ut nye og lignende kontraktsformer, med vekt på tidlig involvering av totalentreprenør og tett samarbeid mellom entreprenør og rådgivere i plan og prosjekteringsfasen. Nye Veier med Best Value Procurement som kontrakts-/kontraheringsmodell Praktiseringen av Best Value Procurement har vært litt forskjellig. Det åpnes for å gjennomføre prosjektet som IPL (integrert prosjektleveranse) etter planfasen, noe som betyr at planfasens «åpne bok» ikke skal «lukkes».
Utprøvinger KSS: Utvikling av hindringsanalyser spesifikt for prosjektering. Arbeidsdeling i tiden og økt tidshorisont i planprosessen. KSS har jobbet med å utvikle kulturelle sporer i prosjektene og med å utvikle metoder, verktøy og strategier for etablering og gjenskaping av tillitsskapende prosesser i flerfaglige prosjektorganisasjoner. I prosjektet E6 Kvithammar-Åsen har vi spesielt sett på utvikling av opplegg for gjensidig evaluering hvor de ulike partene evaluerer hverandre på faktorer knyttet til prosjektmålene overordnet, faktorer knyttet til framtid, kvalitet, økonomi og faktorer knyttet til samarbeid og prosjektkultur. Fokus på videreutvikling av samhandlings- og prestasjonskultur og optimalisering mot oppstart hovedarbeider. Pit-stop før ny fase og utvikling av onboardingsprosess av nye aktører i prosjektet.
Noen forskningsspørsmål:
Organisatoriske føringer: Hvordan skal særtrekk ved prosjekteringen fanges inn i og gjenspeiles i proaktiv produksjonskontroll? Hvordan skal økt operativ planprosess i prosjekteringsarbeidet tilpasses VDC_ICE?
Kulturelle sporer:
Overordnet problemstilling i dette caset: Hvilke metoder, verktøy og strategier kan prosjektledere og prosjekteringsledere benytte for å etablere og vedlikeholde felles kultur, bevissthet, helhetstenking og samhandling i byggeprosjekter?
Forskningsspørsmål: Hvordan kan bruk av gjensidig evaluering bidra til å avdekke styrker og svakheter ved eksisterende samhandlings- og prestasjonskultur, samt forbedre denne? Hvordan bør en onboardingsprosess for nye aktører i et bygge- og anleggsprosjekt gjennomføres?
Case 10: Ulsberg-Vindåsliene E6
Utprøvingsprosjektet: Den nye veien nord for Ulsberg legges øst for dagens E6 og bygges i hovedsak som firefelts motorvei utenom Berkåk, og med 110 km/t som fartsgrense. Traséen er 25 kilometer lang og går stort sett i jomfruelig terreng. Utbyggingen får stor betydning for framkommelighet og trafikksikkerhet fordi den nye motorveien avløser en E6-strekning med lav standard og høy ulykkesrisiko. Prosjektkostnaden er ca. 3,6 mrd. kroner inkl. mva. I gjeldende reguleringsplan omfatter prosjektet to tunneler (1,3 km og 2 km) samt flere bruer og betongkonstruksjoner.
Nye Veier har imidlertid kommet frem til nye, alternative veilinjer der man heller bygger mer vei i dagen, altså uten tunnel. De nye veilinjene har flere fordeler, blant annet mindre klimagassutslipp, kortere reisetid, reduserte kostnader (både utbygging og drift) og god tilkobling til rv. 3, E6 gjennom Soknedal (Statens vegvesens prosjekt) og lokalveien. De nye veialterna¬tivene er et resultat av samarbeidet mellom Nye Veier, FCC Construcción S.A, Johs. J Syltern AS og Rambøll Norge AS som er Nye Veiers entre¬prenør og rådgiver i prosjektet. Nye Veiers gjennomføringsmodell går ut på å involvere entreprenør på et tidlig stadium, noe som ikke er vanlig i tradisjonell veibygging. Prosjektet anvender VDC-ICE (Virtual Design and Construction – Integrated Concurrent Engineering), TVD (Target Value Design), LPS (Last Planner System), Visual planning mm, utvidet bruk av BIM og metoder for utvikling av felles kultur.
Utprøving KSS: Utvikling av kommunikasjonsmodell for spesialistbasert samhandling. Utvikling av plan- og møtestruktur i regulerings- og prosjekteringsarbeid. Proaktiv produksjonskontroll basert på arbeidsdeling i tiden og trippel hindringsanalyse (tilrettelagt for rådgivere, entreprenør og byggherre). Gjensidig evaluering – virkemiddel for å skape og gjenskape felles prosjektkultur i forskjellige faser av prosjektet. Overføring av kompetanse fra prosjektering til produksjon. Tilnærminger for å redusere barrierer prosjektering og byggeprosess – basert på integrert prosjektering.
Noen forskningsspørsmål: Hvordan utvikle felles forståelse og et robust felles samtalerom (jfr spesialistbasert samhandling og flerfaglighet) i prosjekteringen og i overgangen mellom prosjektering og produksjon? Hvordan skape uformelle og formelle kommunikasjons- og beslutningsarenaer som bidrar til systematisk å utvikle samtalerommet – den spesialistbaserte samhandlingen. Hvordan utvikle en operativ planprosess i regulerings- og prosjekteringsarbeid som sikrer flyt i prosessen og som fjerner barrierer? Hva er de kritiske tidsvinduene i planprosessen der operativ planprosess svikter? Hvordan kan trippel hindringsanalyse utvikles og brukes for å systematisere spesialistbasert samhandling, samskapt læring og kreativitet i prosjektene? Hvordan kan oppstartsamling og onboarding brukes systematisk for å dyrke prosjektkulturen?